Wednesday, December 2, 2009

Machu Picchu

Da var det nok en gang tid for tur for reiseglade Kåffafolk. Denne gangen var det kun en 12 lang timers busstur til nabolandet Peru og Cusco. Jada, bussturer er vi sinnsykt glade i, men denne bussturen gikk faktisk veldig bra takket være en sinnsykt digg buss!
Vi kom fram til Cusco på kvelden, og de som var syke gikk å la seg, mens de som enda var ved godt mot å hørte magen rumle gikk og fikk seg en matbit. Hvorhen sa du? Og joda, Mc'ern!!! Hvorfor spise annet enn burger, når man har Mc Donalds? Kan jo enkelte spørre seg..
Peruanske folk mener at morgenstund har gull i munn, så vi sto opp 03.00, for deretter å sette kursen mot et av verdens syv underverker. Etter busstur, togtur, sjokoladefrokost og busstur var vi framme ved Machu Picchu. Vi kom tidlig, så vi fikk følelsen av morgen. Følelsen der verden har stått stille i nattens mørke, for så å våkne til live igjen tidlig om morgen. Nytt liv er en god følelse! Jeg tror alle på temaet skjønner hvorfor Machu Picchu er et av verdens syv underverker. Omgitt av to store fjell på byens egen fjellkjede, stuper det ned mot daler på begge sider av byen. Byen er omringet med fjell på alle kanter, alle i temmelig store størrelser. Det var tett vegitasjon, så fjellene var grønne og gjorde synet vi så, til kanskje et av de mest fantastiske vi har sett. Noen fjelltopper var dekket av skyer, som etter hvert lettet litt, men som kom også tilbake.

Siden det ikke er Hanna som skriver dette blogginnlegget blir det lite med tall, men Machu Picchu er hvertfall en gammel inkalandsby, der folk levde for ca 300 år siden. (Håper jeg ikke driter meg ut på det ene tallet jeg skriver...) Byens grunnmurer står der meget godt bevart den dag i dag. Vi hadde en fantastisk omvisning, og jeg tipper alle satt igjen med et utrolig imponerende inntrykk av hva tidligere genreasjoner har utrettet uten moderne, teknologiske hjelpemidler. Også tanken om hva har egentlig vi, vi som lever i dag, å se tilbake på om 300 år?

Lørdagen var det på tide og utforske byen Cusco. En hyggelig by, som tydelig er vant med turister. Man ble spurt om noe hele tiden, konstant! Postkort, mat, malerier, regnponsjoer, manikyrer, smykker etc. Til slutt bestemte Hanna og Sofie seg for å lage svarsang:

"No, no, no, no queremos, por favor."
Tekst: Hanna Hovdenes og Sofie F. Arnevåg.
Melodi: ukjent

Da måtte selv selgerne trekke på smilebåndet og gå. En historie som er hvert å fortelle når det gjelder tyveri er faktisk fra byen Cusco. Vi har vært utrolig heldige så langt med tanke på tyveri, svindling - typiske turistbekymringer. Men i Cusco fikk RK sitt første møte med tyveri: En liten, veldig søt gutt kom opp til han og spurte om han ville kjøpe en blomsterbukett for 1 sol, (2kr). Blomstene var vel egentlig visne strå, men RK så et stort potensiale i denne blomsterbuketten. Han gav gutten 1 sol, og i det gutten hadde fått mynten, snudde han seg og gikk. Helt rolig, helt avslappet bortover fortauet. Som om det var det mest naturlige i hele verden.. =)

Jentene gjorde det de kan best: shopping og cafebesøk.
Gutta plagierte jentene med shopping og cafebesøk, men for å beholde verdigheten som mann, ble det selvsagt noen runder med biljard! Bra gutta!

Dagen i Coscu endte på nattbuss til Puno, der Sivøyene stod for tur. Vi ankom Puno 04.30, omvisning på Sivøyene var ikke før 08.30. Dette resulterte i hjemreise for 7 av 10. De mest eventyrlystne ble igjen (er det tilfeldig at det var Huanya Potosi-gjengen da??) og fikk en fin dag på Titicacasjøen og fikk også sett hvordan mennesker faktisk bor på øyer av siv.

Etter endt tur kan vi krysse av første av i alt syv underverker på lista. Neste blir Jesusstatusen i Rio!

Wednesday, November 25, 2009

Monday, November 23, 2009

DØDSVEIEN!





Når jentene tok turen til solfylte Chile, benyttet guttene seg av muligheten til å sykle den beryktede "dødsveien". Allerede i 7 draget ble vi (RK, Thors, Håkon, Olav, Fredrik) hentet og fraktet til en restaurant i nærheten hvor det ble servert en nydelig frokost. Deretter gikk turen opp til 4700 meters høyde, hvor sykkelturen skulle starte fra. Der var det både snø og iskaldt.
Gutta satte igang, og holdt et enormt tempo ned første asfalterte parti, noe de nesten var nødt til på grunn av guidens store fart. For tilskuerne rundt må dette ha sett ut som en avslutningsetappe på Tour de France.
Litt senere syklet vi ned en lang fjellvei, den såkalte "dødsveien", nå i litt roligere tempo. Veien levde godt opp til sitt gode navn, for veien var til tider veldig smal.
Vi tok oss noen gode pauser underveis til å nyte den vakre naturen. Fossefall, fjell, jungel, og enorme høyder var noe av det som skuet vårt øye.
Ca. 4 timer etter at vi startet turen, var vi i mål på ca. 1000 meters høyde. Der ble vi kjørt til et hotell , hvor vi måtte kaste oss i bassenget på grunn av varmen. Utrolig kul opplevelse å sykle fra kalde 4700 m.o.h ned til 1000 m.o.h hvor det stekte, på under 4 timer!
Når vi kom hjem på kvelden var vi enige om at vi hadde hatt det utrolig spennende og morsomt, og hatt en tur vi aldri kommer til å glemme!

Wednesday, November 18, 2009

Er vi noe mere verdt enn dem?(Video)

Legger ut en video som en tidligere utsending har laget. En veldig sterk sang, så vi utfordrer alle til å sette seg ned, glemme hverdagen i Norge for 5 min og la seg påvirke av tekst og bilder.



Jeg så et barn som lå og gråt
Alene, kald og våt.
Et barn rett og slett født på feil sted
Det er kanskje ikke noe jeg skal gjøre med det
Jeg så en gutt som pusset skoen gutt med skitne hender, skittent blod
Et liv som virket helt fortapt, men av hvem var gutten skapt

Refr
Jeg så livet der livet er
Jeg blir revet og dratt, kontrasten er svær
er jeg noe mere verd enn han?
Hjelp meg Gud å være sann
ikke glemme, ikke overse
men hvordan gjøre det?
Herre, vær med

Jeg så en olding be om brød
et uverdig liv, men ikke død.
Hun dunket trist på bilens dør
Hun hadde tomme hender, men tung, tung bør
Jeg så en far i byens park.
En far som nesten var blitt nark, en mann som drakk og tygde blad
En pappa rett og slett likeglad

Jeg så livet der livet er
Jeg blir revet og dratt, kontrasten er svær
Er jeg noe mer verdt enn han?
Hjelp meg Gud å være sann
Ikke glemme ikke overse
men hvordan gjør jeg det?
Herre, vær med!

Jeg så en mor som jobbet hardt, men barnet var ikke forlatt
og skolegang var nær.
En hel familie med tro på livet her.
Jeg så at mennesker tok tak i muligheten, i sin egen sak
Sammen kan vi alltid gjøre mer!
Hvis vi har hender som vil det hjertene ser

refr:
Vi kan se livet der livet er
Vi blir revet og dratt, kontrasten er svær
Er vi noe mere verd enn dem?
Hjelp oss Gud å finne hjem
Ikke glemme, ikke oversemen hvordan gjøre det?
Herre, vær med

Thursday, November 5, 2009

Endelig en oppdatering!

Etter at bloggen har vært litt nede grunnet internett og litt forskjellig kommer nå en oppdatering!
For to helger siden var vi i jungelen! En kjempetur som virkelig var verdt pengene. Alligatorjakt, pirajafisking og anakondajakt er noen av aktivitene som ble gjennomført. Siden dette er to uker siden gidder vi ikke å skrive masse mer om denne turen nå, men henviser til bloggene til Fredrik og Kristin.

Tur til Huyana Potosi(6088 m.o.h)
En tur for bare de tøffeste på teamet! Rk, Marianne og Fredrik valgte å begi seg ut på en tur de sent vil glemme. Kort fortalt kom Marianne og Rk på toppen, mens Fredrik måtte bite i det sure eplet og gi seg mens leken var god. Det viste seg senere at han fikk vann i lungene og går nå på medisiner som fungerer godt.
Det kommer et blogginnlegg om denne turen litt senere av de aktuelle deltakerne.

Tur til Chacataya(5400 m.o.h)
Dette må sies å være en tur for de slappere deltakerne på teamet. Ikke at 5300 m.o.h ikke er høyt, men det må sies at vi(Olav, Håkon, Kristin, Sofie og Thor-Andre+ Ann Helen og Rebbekka som også er voluntører ) ikke akuratt klatret opp fjellet. Istedenfor ble det en fin taxi-tur til 5300 m.o.h og gikk de resterende 100 høydemeterne. En veldig fin tur som ga en fantastisk utsikt! (bilder kommer)

Firhjuling!
Thor-Andre, Olav, Håkon, Kristin og 3 andre voluntører dro av gårde på firhjulingtur. En utrolig bra tur som virkelig vekket gutten tilbake i deg. Ikke nok med at vi var omgitt av en natur som virkelig viste hvor stor Gud er, kjøretøyene gikk i gode 70 km/t som må sies å være nok ned bratte fjell!
Virkelig en tur som var morsom å oppleve og som fikk en til å tenke på hvor stor Gud er! Kjempebra!!!

Fra prosjketene vi jobber i:
Fotball: Rk, Marianne, Håkon og Thor-Andre begynner å komme godt igang med jobbinga. Etter en litt vanskelig start har vi nå fått en trener vi følger fast. Håkon og Thor-Andre jobber sammen, mens Marianne og Rk jobber sammen. Er virkelig gøy å se at vi betyr en forskjell for barn vi møter! Må sies at det er endel utfordringer knyttet til språk, men det er sant at fotballen snakker sitt eget språk. Fra og med neste uke skal Håkon og T.A ha to treninger i uken alene! Blir veldig spennende å ha hele treningen alene, uten å ha en hovedtrener med. Men det ordner seg helt sikkert.

Barnehjem:
Har kommet godt igang med arbeidet. Arbeidet er veldig givende, men samtidig veldig slitsomt. Barna har et enormt behov for oppmerksomhet, noe som gjør at man må gi alt hva man har å gi. Man merker at de har et enormt behov for nærhet og oppmerksomhet, og det er veldig givende å kunne prøve å gi dem dette. De har tatt oss enormt godt imot, og vi føler at vi kjente dem fra første dag.

Nå har jentene dratt til Chile for å være der i helgen. Bildene kommer først etter at Kristin har kommet hjem, for hun har alle bildene ;) Guttene skal sykle dødsveien, noe som blir kjempegøy!
En annen stor ting er at Erik kommer imorgen, noe vi gleder oss veldig til. Endelig er vi fulltallige! Han må nok ta det med ro noen dager, men skal etterhvert bli med ut i fotballprosjektene.

Som sagt skal vi få lagt ut masse bilder, men her har dere litt info å kose dere med. Så lenge internett funker så skal vi prøve å oppdatere bloggen litt oftere!

Tuesday, October 27, 2009

Video!

Første video er endelig ute på blogg! All ære til Fredrik som filmer og redigerer! Filmen inneholder litt forskjellig, men gir ett godt innblikk i livet i Bolivia. Kos deg og prøv å lev deg litt inn i vår hverdag...